Det finnes lite forskning på hvordan morens opplevelse av kroppspress under graviditeten og like etter fødsel påvirke foster/spedbarn. Allikavel med liten forskning som kan støtte teorien, velger mange medier å ha kroppspress og påvirkning i fokus. Er dette etisk lurt? I dette innlegget skal vi undersøke forskningen bak kroppspress etter fødsel og finne ut om teorien kan støttes empirisk.

Det er store forventninger og press på gravide og nybakte mødre om at de så fort som mulig etter fødsel skal se ut som før graviditeten.

Kroppspress er en alvorlig problemstilling, ikke minst fordi det rammer barna. Barna blir ofte dømt til å leve resten av livet med kroppsskade og andre psykososiale problemer. Hvis kroppspress er en realistisk trussel mot barnas helse, burde vi da sette alt inn på å ta grep? Men hva slags grunnlag er det for å tro at kroppspress kan påvirke fosterhjerner negativt?

Vi vil gjennomføre en meta-analyse av den relevante forskningen som finnes og sammenligne resultatene. Vi vil også forsøke å vurdere hvorfor noen media har valgt å ta til orde for at kroppspress kan påvirke fosteret eller spedbarna negativt.

I dagens Norge er det mye debatt rundt kroppspress. Enkelte medier har tatt til orde for at dette kan påvirke spesielt fostret og spedbarn negativt. Men hvilken evidens har de basert sine argumenter på? Hvorfor antyder de at kroppspress kan påvirke barna negativt?

Kroppsfiksering har blitt et problem i samfunnet vårt, og vi kan ikke unnslippe det. Ungdommer snakker om six-pack, speiler seg i rosablogg-idealer og gravide ser kjendiser og andre nybakte mødre som tilsynelatende «får igjen» kroppen sin like etter at de har født et barn. Mange følgere nettsteder der slanke og veltrente, men også innimellom sykelig tynne og overtrente bloggere, viser sine kropper og vaner. Og det er tydelig at mange unge og delvis uerfarne nybakte mødre har disse kvinnene som forbilder og noe å strekke seg etter. Mange påvirkes av dem, man trenger ikke å se langt for å oppdage det. Skriver Kari Mogstad i Tidsskrift for Den norske legeforeningen.

Mors følelser påvirker fosterets utvikling

Morens følelsesmessige tilstand under graviditeten har en effekt på babyens helse, intelligens og genetiske manifestasjon. Utviklingen av fosteret avhenger av miljøet det vokser opp i. Morens kosthold, drikke, følelser og opplevelser påvirker babyens helse, intellekt og genetiske uttrykk. Det sier Anna Verwaal som er sykepleier, til Sykepleien.

Stress under graviditet kan påvirke fosterets hjerneutvikling, og dermed ha påvirkning på barnets emosjonelle, atferdsmessige og kognitive utvikling i senere tid. (Sage Journals)

Det er lite forskning innen fosterpsykologi. De fleste studiene blir kritisert for å være svake på grunn av dårlig design og måleteknikker. Mange fagfolk støtter teorier innen prenatal psykologi, fordi klinisk erfaring viser at mors følelser under svangerskapet kan spille en viktig rolle. Prenatalt stress eller traumatiske hendelser bidrar til barnets senere atferd.

Verwaal viser til en studie hvor et barn som ble født etter 9/11 terroren og orkanen Catarina. Barnet hadde PTSD fordi hen ble utsatt for frykt og traumer i mors liv. Forskeren sier at vi i utgangspunktet dannes i det første leveåret. Vi danner forbindelser i hjernen i ekstremt raskt tempo. Premature babyer har ofte problemer med å sove, og de kan være overfølsomme for lys, lyder og berøring. Voksne som tilbrakte tid i en inkubator kan føle seg isolert, og de kan ha et sterkt behov for fysisk nærhet. (Sykepleien)

Vi ser at det kan ha en effekt, og vi har valgt å fokusere på vitenskapen som har funnet resultat som støtter teorien om hvordan mors følelser påvirker fosterets utvikling. Men det er viktig å poengtere at nokk kunnskap om emnet, til å kunne komme med en klar definisjon på om påvirkningen er reell, ikke finnes enda. Mye forskning gjenstår, men vi kan være føre var og tenke at mødre kan veldig gjerne bli påvirket. Og gjøre det vi kan for å ikke legge ekstra press på hun under og rett etter et svangerskap.